Hvordan virker egentlig sosiale medier?

De aller fleste av oss har en profil på minst et av de sosiale mediene. Facebook er selvfølgelig den største av dem, men om vi utelukker godt voksne personer har også de fleste både Instagram og Twitter i tillegg. Vi er innom de sosiale mediene flere ganger om dagen, og det å sjekke feeden med jevne mellomrom har blitt en like naturlig refleks for oss som å klø oss bak øret eller rette på håret. Det kan både føre mye positivt og mye negativt med seg, alt etter hvordan vi bruker det. Men vet du egentlig hvordan det fungerer som det gjør? Hvordan Instagram kan vite akkurat hvilke profiler siden skal anbefale deg å følge, eller hvordan Facebook kan vise deg reklamer som passer interessene dine? Hva er det om gjør at du år se akkurat de innleggene du får se, og ikke minst – hvordan vet du hvilken informasjon du kan stole på?

En ny maktfaktor

På godt og vondt har sosiale medier blitt en ny maktfaktor i samfunnet vårt. Det er selvfølgelig mange viktige forandringer som ikke ville vært mulige uten dem. Twitter startet bevegelsen som førte til såkalte arabiske våren i tillegg til å avsløre diverse korrupte ledere. Etablerte Instagram-brukere har jobbet hardt for å minske kroppspress blant ungdom. Og nylig har vi sett hvordan kampanjen #metoo på Facebook har økt bevisstheten rundt overgrep, seksuell trakassering og maktmisbruk i diverse bransjer. Men baksiden av alt dette er at det også blir enkelt å spre usann og skadelig propaganda som ikke blir faktasjekket eller møtt med motargumenter. Facebook har vært et nyttig verktøy å rekruttere lettpåvirkelig ungdom til ekstreme islamistiske miljøer på. Det er heller er ingen hemmelighet at mange feilaktige artikler fra tilsynelatende seriøse nyhetssider har blitt delt og spredt av lettlurte nordmenn, uten å vite at sidene er drevet av nynazister med en agenda. Til og med etablerte politikere her i landet har delt artikler fra sider som dette, uten å sjekke hvem og hvor det kommer fra.

De mystiske algoritmene

Alle sosiale medier benytter seg av såkalte algoritmer som bestemmer hva du får se når du logger inn, og på Facebook er dette veldig tydelig. Informasjon som alder, kjønn, legning, bosted, venner og interesser går sammen til å skape et bilde av hvem du er som person. Dette kan være nyttig, som når du blir anbefalt profilene til gamle klassekamerater du har mistet kontakten med. Men det kan også være litt skummelt, som når du blir vist en reklame for noe du gjorde et Google-søk på dagen før. Kanskje det ender opp med å hjelpe deg, om du allerede vurderte å for eksempel ta et boliglån hos Sambla eller kjøpe ny TV – men det kan være ekkelt å vite at informasjonen lagres der ute. Heldigvis kan du velge selv hvor mye informasjon du vil dele med Facebook, og hvem siden får lov å dele denne informasjonen med. Det krever at du setter deg inn i kompliserte innstillinger for profilen din, men det kan være verdt det.