Norge som land er anerkjent verden over for å sette stort fokus på menneskerettigheter. Et viktig fundament for et land som setter menneskerettigheter høyt på dagsorden er pressefriheten. Pressefrihet vil si at man kan skrive og dekke saker uten innblanding fra myndighetene i landet. Norge troner derfor sammen med både Finland og Nederland på den årlige indeksen for pressefrihet. Det er en indeks som utarbeides av organisasjonen Reportere uten grense. Norge er et land som er rik på ressurser og har en sterk økonomi. Derfor har dette vært en viktig rettighet i Norge over flere år.

Viktig dag for fokus på pressefrihet

Norge er et land der pressefrihet er en selvfølge, men i mange land er virkeligheten noe helt annen. Derfor har FN erklært 3. mai som den internasjonale dagen for pressefrihet . Målet med en slik dag er å sette fokus på viktigheten av at pressen skal jobbe uavhengig av hva landets myndigheter mener. Det er også en dag der land over hele verden minnes journalister som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd på grunn av hva de selv har skrevet og ment. I Norge blir det hvert år arrangert ulike arrangementer over hele landet. Et av arrangementene er utdelingen av «Den store journalistprisen». Med denne prisen hedres journalister for sitt arbeid som en brobygger i det journalistiske arbeidet. Prisen er et samarbeid på tvers av journalistiske foreninger. I Menneskerettighetserklæringen artikkel 19 står det klart og tydelig om hvor vesentlig en fri presse er for å skape et demokrati og frihet for et land.

Forfølgelse er en del av hverdagen

En statistikk som kom ut i 2014 viser at hele 86 % av verdens befolkning lever i land uten pressefrihet. Land som kommer dårligst ut i forbindelse med pressefrihet er Eritrea, Kina og Sudan. ikke alle er like heldige som Norge når det gjelder pressefrihet. Eritrea er et land som i flere år har slitt med en blodig borgerkrig. Fattigdom, fengsling av kritikere mot regjerngen og tortur er noe som preger hverdagen. Myndighetene har over flere år sensurert innhold og informasjon for befolkningen. Forfølging og fengsling av journalister er noe som er dokumentert av både Amnesty og Human Rights Watch. I følge Reportere uten grenser sitter omtrent 30 journalister fengslet under forferdelige forhold og uten dom. Et annet land som har utmerket seg i mangel på pressefrihet, er verdens mest folkerike land. Kina har også over flere år sensurert informasjon for befolkningen. Det er et land der ikke bare journalister må jobbe i hemmelighet, men der også flere bøker er forbud ved lov på grunn av systemkritiske ytringer.